Sensorisk musikk

Sensorisk musikk er en rolig og inkluderende opplevelse med levende musikk og bevegelse, laget for barn med særskilte behov. Med vestafrikanske instrumenter, rytme og bevegelse skaper Solo Diarra og Sarjo Sankareh et trygt kunstnerisk rom for lytting, utforsking og tilstedeværelse, uten krav eller forventninger om å prestere.

Det finnes ingen riktig måte å delta på. Å lytte, bevege seg, utforske – eller bare være til stede – er nok.

Om programmet

Sensorisk musikk bygger på invitasjon, ikke instruksjon. Barna kan lytte til musikken, bevege seg, utforske instrumenter, se på fra avstand eller gå inn og ut av fellesskapet. Deltakelse måles aldri i å løse en oppgave eller herme etter en voksen.

Solo Diarra skaper et levende musikalsk rom med vestafrikanske instrumenter og rytme. Fordi musikken spilles live, kan tempo, intensitet, gjentakelse og retning tilpasses gruppen der og da. Sarjo Sankareh arbeider med bevegelse og kroppslig tilstedeværelse og gir barna forsiktige muligheter til å møte rytmen fysisk, på sin egen måte.

Opplevelsen har lavt lydnivå, gjentakelser og en tydelig, forutsigbar struktur. Overgangene skjer gradvis, og kommunikasjonen er i stor grad ordløs. Kunstnerne følger gruppen tett og tilpasser seg, i stedet for å kreve at barna tilpasser seg en fast forestilling.

Formatet er bevisst begrenset til 30 minutter: et konsentrert kunstnerisk møte, uten å forvente at barna skal holde oppmerksomheten lenger enn nødvendig.

Kunstnerisk team

• Solo Diarra, musikk: levende vestafrikanske instrumenter, rytme og lydhørt musikalsk samspill
• Sarjo Sankareh, bevegelse: bevegelse, kroppslig tilstedeværelse og ordløst samspill tilpasset gruppen og det enkelte barn

Prøvd i praksis: Rustadtunet

Programmet er vist på Rustadtunet, Rustad skole, en tilrettelagt avdeling for elever med sammensatte og omfattende funksjonsnedsettelser. Tolv elever var med, mange med autismespekterdiagnoser eller sjeldne diagnoser, og de fleste uten talespråk.

I sin skriftlige anbefaling skriver Rustadtunet at elevene utforsket instrumenter, lyttet, beveget seg og deltok på sin egen måte, uten krav om å prestere. De ansatte la særlig merke til elevenes vedvarende engasjement, glede, nysgjerrighet og samspill, og framhevet kunstnernes evne til å lese gruppen og tilpasse tempo og uttrykk til den enkelte elev.

Rustadtunet anbefaler programmet til andre skoler, avdelinger og institusjoner som arbeider med barn og unge med særskilte behov.